En sommer kom jeg over en gammel mur i skogen, i en skog der jeg har gått mye på kryss og tvers – men ikke akkurat der. Mose og lyng hadde grodd godt over den, så du måtte komme fra rett vinkel for å se den. På ene siden kunne det se ut som om det var tufter etter et bygg. Jeg ble nøtt til å stoppe opp og undre meg litt. Hva har det vært her? Hvem har holdt til her? Hva gjorde de her? Hvor gammelt er denne muren? Nå vet jeg etter å ha snakket med lokalfolk, at akkurat her var det skytterbane for 60 år siden, og muren ble satt opp som beskyttelse for de som skulle anvise ved skyting. For hver gang du undrer over noe, så kan du lære noe nytt. Er ikke det fantastisk? Spør kjente, lokalbefolkning eller en ekspert. Det er også flere sider på nettet en kan søke på, både om sopper, insekter, fugler og mye mer, men også på gamle kulturspor.
Barn er fantastisk gode til å undre seg. Hvis du har barn, eller har lånt med deg noen på tur noen gang har du opplevd undringskompetanse på høyt nivå. Hva var det? Hvorfor det? Er det langt igjen? Vet du …? Og husk, du og hadde den evnen når du var liten. Og hvor ble det av undringskompetansen? Vi har den der, men må ha tid til å bruke den.
Når våren kommer våkner naturen til liv, det å stirre ned i en maurtue og se de flittige små maurene som jobber på er fascinerende. Og undrer en seg over maueren kan en finne ut mye, de bygger som oftest på sørsiden av treet. Har du gått deg vil, kan du spise maur og overleve. Du kan også legge en blåveis i maurtua, den vil bli rød/rosa – vet du hvorfor det?
Jeg er mye ute i naturen, og der prøver jeg å ha tid til å oppleve. Jeg higer ikke etter å gå raskest eller komme høyest. For meg er det veien som er målet, og alt en opplever på veien. Det å kunne stoppe opp ved et dyrespor og undre seg litt. Hvem var her? Hvor skulle dette dyret. Hvor kom det fra? Det å gå baklengs etter et dyretråkk kan lære deg mye om hvordan dyret lever.
En kongle på en stubbe, vil ofte skape undring om du går med barn, hvem har spist på denne? Mus, ekorn eller en fugl? Vi må ta oss tid til å se, høre og oppleve naturen. Og om en ikke vet svaret på det en undrer seg over, kan en som barna, spørre noen. Og i tillegg til å trene undringskompetansen, vil vi lære oss nye ting. Bli mere kunnskapsrike på naturen og hva naturen har å by på. I tillegg vil vi bli flinkere å ta vare på naturen og å overleve i naturen.
Ordet undringskometanse er et fint ord synes jeg. I begrepet kompetanse ligger det flere faktorer; kunnskap, holdning/følelser, utførelse og evner. Evnen til å undre oss har vi alle, vi må bare trene på den slik vi gjorde som barn. Da får vi en aktiv holdning til undringen og bryr oss om den. Ofte mister mange godfølelsen for undring og nysgjerrighet når en begynner på skolen og må forholde seg til mye en ikke interesserer seg for eller har gode følelser med. Og en slutter etterhvert å undre seg. Det å utføre undring er viktig for utvikling. Man reflektere og finner ut av ting. Det er slik utvikling er blitt til, og slik utvikling fortsetter. Et av de fineste stedene jeg liker å undre meg er rundt bålet. Her kan en alene eller sammen med andre tenke igjennom dagen og undre seg på hvordan den ble som den ble, eller undre seg over hvorfor vi får flamme ved å bruke fyrstikker eller tennstål.
Med barn på tur er det ofte bæsj som fenger, og det er utrolig hvor mye en kan lære om vi stopper opp og undrer oss over bæsjen vi ser. Vi lærer om hvilke dyr som lever der vi er, og vi kan ved å pirke i bæsjen finne ut hva dyret har spist.
Når jeg var liten var det mine foreldre som skapte interessen for friluftsliv ved å ta meg og mine søsken med ut i naturen. Det enkle, men fantastisk fine friluftslivet. Noe av det morsomste jeg viste var fisketurer, og om det var i elv, et skogstjern eller sjøen så var det å sløye fisken like spennende som å få napp og få fisken på land. Det å holde hjertet som fortsatt slo, skjære det opp og se på hvordan det var bygget opp. Se på innholdet i magen til fisken, hva har den spist? Og lære at det en finner ut, kan en benytte seg av. Hvilke fluer har den spist, og har jeg en som ligner i flueeska? Og dermed få flere fisk. Og når vi fiska, da spiste vi også fisk. Har du undret deg over det, hvorfor er selvfanga fisk bedre enn den vi kjøper i butikken?
Noe å undre seg over:
Detaljer i naturen, har du studert dem? I tillegg til at mye er utrolig vakkert er det spennende. Hva er det sommerfuglen gjør? Det spurte min niese meg om. Hviler den seg? Spiser den? Nyter den en fin blomst?
Et fenomen som aldri slutter å fascinere meg, og som har undret oss mennesker helt fra tidenes morgen er nordlyset. Vakkert, flott å se på og vanskelig å forstå hvor det kommer fra når det danser over vinterhimmelen her i nord.
Trollkirka, smak på ordet. Er det fordi trollene samles her? Er det Troll som har laget denne steinformasjonen? Eller er det troll som ikke rakk inn i berget før sola kom?
Har du undret deg over noe i dag? Hatt en undring. Det har jeg. Jeg undret meg over alt jeg skrev i denne bloggen.