Aulielva i Vestfold ned med packraft.

18. oktober 2019. Klokka er 0800, bilen er pakket med packraft og diverse turutstyr. Turen går sørover og ut av Hedmark. Målet er Tønsberg i Vestfold. Her skal jeg møte Monika. Er nemlig invitert med på å padle i Aulielva. Dette blir for meg den siste litt lange padleturen denne høsten.

Vi møtes ved Ilene våtmarksområdet rett utenfor Tønsberg. Her setter vi igjen en bil og drar opp til Borgen Mølle der planen er å sette ut båtene. Det har regnet mye i dette områder dagene før, og det er mye vann i elva. Så mye at strømmen er litt stor til å sette ut i.

Vi kjører litt nedover veien som går langs elva, det er noe vanskelig å komme til – men etter et par kilometer så finner vi en fin plass for å legge ut. Personalet ved en barnehage er kjempegreie og lar oss parkere på parkeringsplassen der. Vi pakker ut og får blåst opp packraftene, og pakker med oss det vi trenger for 5 timer på elva.

Når vi kjenner etter er vi litt sultne, og uten mat og drikke…. duger en ikke… Så vi setter oss ned og spiser varme kyllingvinger. Når vingene er fortært er det på med flytevester og legge av gårde.

Det er en del vann i elva, og fargen på det er brunt. Elva har etter det jeg forstår alltid litt brunfarge pga avrenning fra jordene langs elva. Det er et jordbruksområde elva snirkler seg gjennom. Regnværet som var spådd ser vi heldigvis ikke noe til, og litt overskyet vær er helt greit. Kartet over elva studeres og vi padler på!

Vi ser og at elva har vært ganske mye høyere dagene før på trærne som fortsatt står i vann – de er fulle av løv og gress. Det er som å padle gjennom et kunstverk:)

Vi kommer raskt til et av de morsomme partiene i elva. Rett før ei bru er det et lite stryk. Båtene får fart og når en sitter i disse gummibåtene har en god kontakt med elva – kjempegøy! Men sprutetrekk burde kanskje vært med…. ble litt vann i båtene.

Det er mye spor etter bever nedover elva. Vi hører den plaske ved et par anledninger, og ser en av dem sitte foran åpningen i jordhytta hans. Beverens aktivitet, sammen med at det er ganske mye greiner og trær som har blitt med vannmassene gjør at vi må på land noen ganger for å komme forbi hindringer.

De store vannmassene har og fått med seg en del søppel. Vi plukker opp noe, men har ikke plass til alt. De fire høybuntene pakket i plast lot vi iallefall ligge.

Mange av trærne her i Vestfold var fortsatt festkledd, og i ulike partier av elva var det bare å nyte fargene. Vegetasjonen er tett på elva, og det føles litt som å padle i en urskog.

Med såppas høy vannstand er det fart i elva stort sett hele veien, og det er partier der en kan ha det gøy med litt strøm.

Innimellom blir vi minnet på at vi padler i et område med både industri og mye bebyggelse. Jeg kom ut av tellingen på antall bruer vi padlet under. E18 ble krysset 3 ganger.

Ett stykke ned så kom vi til et stryk som vi bar forbi. Vi måtte opp fra bredden og over en vei, gjennom et industriområdet og så var båtene på elva igjen. Ved dette stryket så var det en del steiner og høy fart, det var ordentlig høstvær, ikke så mange varmegradene i lufta – og færre i vannet. Vi gjorde en vurdering her, at selv om det hadde vært gøy – er det greit å minimalisere risikoen for et bad denne dagen.

Etter hvert kom vi til en laksetrapp. Her bar vi og packraftene forbi.

Etter laksetrappa fant vi et fint sted å raste, under et stort tre. Det er ikke så lett å finne en tør plass langs elva når det har regnet slik, det blir veldig gjørmete og mange steder er det for tett vegetasjon til å få satt seg ned. Et par gode stopp er viktig på en slik tur – ikke minst for å spise godt:) I sekken hadde jeg noen vedpinner fra sist tur, så vi fikk et bål… ikke det største, men stort nok for oss. Hamburgere ble tilberedt på stormkjøkkenet, og vann til kakao og kaffe kokt (vi hadde med oss vann, vannet i elva fristet ikke mht farge og en del søppel).

Elva vi har padlet har utgangspunt i Merkedammen, etter hvert flyter den sammen med elva som kommer fra Re – den vider seg ut og renner litt saktere.

Vi nærmer oss Tønsberg etter nærmere 20 km i båtene. Elva renner rolig og vi ser slottsfjellet litt nedenfor. Her glemte jeg å ta bilder, for praten gikk både om en flott tur og at denne skulle vi gjenta til våren/forsommeren når fargene er litt annerledes og det er varmere i vannet og lufta, og at vi straks skulle videre å treffe to andre vi har studert med. Jentekvelder er viktige!

Takk for turen. Det å padle packraft i elv er gøy. En kommer nær vannet og kjenner på vannets krefter. De sklir lett over steinene og en del av tømmeret som lå over elva en god del steder. En tur som anbefales!

Forfatter: HeiAm

Voksen dame som er kjempeglad i naturen, det er mitt fristed og bygger opp både kropp og sinn. Utdannet innen molekylærbiologi. Har en god del pedagogikk, samt en master i ledelse. Jobber nå som rektor. Har vært skoleleder i nærmere 20 år, i både videregående og barneskolen. Undervist på videregående i realfag, hestekunnskap og friluftsliv. Familie, hund, katt og hester:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.