Sommerminne. Padletur i Hodalen.

Det er nå slutten av november. Jeg har snart hatt 4 måneder permisjon fra jobben som rektor. Om en uke er jeg tilbake i hverdagen. Med tåke og litt regn sitter jeg i dag og blar igjennom bilder fra sommer og høst 2019. For meg går sommeren 2019 inn som en supersommer og høsten som en superhøst. Det begrunner jeg med at jeg har fått gjort mye av det jeg liker denne sommeren. Samtidig så har de jeg bor sammen med fått gjort mye av det de liker. Vi har også gjort mye sammen som vi alle liker, nemlig å være ute i naturen. Et av de fine minnene er fra padleturen i Hodalen i August.

Jeg og min lille familie har en tradisjon med hver sommer å padle gjennom Hodalen i Tolga kommune som ligger i Nord – Østerdalen. Det har vi nå gjort i flere år. Her opplever en både kort vei opp til snaufjellet, strålende sandstrender og et yrende dyreliv. Vi er Ole, Kristian, meg selv som heter Heidi og hunden vår Bill.

Vi startet i strålende solskinn fra Nørdersjøen på ettermiddagen 3. August 2019. Kristian og jeg i kajakkene våre, mens Ole hadde med Bill i packraften.

Nydelig sandstrand ved starten av turen, vi måtte begynne med et bad

Denne sjøen kan en padle rundt det hele eller padle rett til der Luråa starter. Seint på sommeren kan det være lite vann i noen partier av denne åen. I år måtte vi ut i bekken og dra båtene de første 30 m, junior synes dette er kjempegøy – ikke minst fordi det er litt synkesand der. Så er det opp i båtene igjen.

Starten av Luråa.

Med lite vann i bekken så sliter Ole og Bill mest med packraften og må gå i elva noe mer enn oss andre to. Når vi får holdt oss oppe i båtene så er vannet klart og det er en opplevelse og se all fisken. Fisken er ikke så stor i elva, men vi ser flere slag: harr, gjedde, sik og ørret. Vi så sikkert 70 fisker på turen nedover. I vannene er det tatt stor fisk, vi hadde med oss fiskeutstyr, men denne gangen ble det ikke benyttet. Det er mest stas å padle først og junior får den æren. Han ser flere fisk og fugler enn oss andre. Vi ser også ferske tegn etter bever og en beverdemning er under bygging.

Vi ser mye fisk i elva.

Når vi kommer ut i neste sjø, Drengen, er det igjen en sandbank. Her så flyr det opp to gråhegrer. Dette er siste gang vi trenger å gå ut av båtene. Drengen padler vi rett over og inn i Strømmen og Håen, her er det litt trangt igjen og i sivet er det fisk som plasker foran kajakken, og en andefamilie som er kjappe over på den andre siden. Videre padler vi inn i Asmaren.

Vi trener ofte på å snurre rundt med kajakkene og komme oss ut under vann, tømme kajakken for vann og komme oss opp igjen. Dette er en herlig lek i vann, men nå snurrer junior rundt på ordentlig for første gang. Vi blir alle ganske forfjamset. Vi er kun fem meter fra land, så junior svømmer inn og jeg tauer kajakken til land – der snur vi den og tømmer den for vann. Junior padla i våtdrakt og er kjapt i kajakken igjen. Vi pakker alltid i vanntette poser – og de var vanntette, sovepose og klær var fremdeles tørt!

Lek med kajakkene er viktig for å lære å håndtere uforutsette hendelser. Barn har fantastisk balanse!

Så padler vi det siste stykke forbi øyene Hesten, Merra, Føllet og Fjordføllet og til en herlig sandstrand nord på Storholmen. Her slår vi leir for natta. Strålende sol og varmt enda det er i August, vi er nærmere 800 moh og klokka er nesten 20.00, så vi kaster klærne og tar et bad, herlig! Teltetene settes opp, vi koker vann og spiser en sein middag.

Bading!
Middag!

Sola er i ferd med å gå ned og solnedgangen er bare å nyte. Vi orket ikke å fiske og kryper ned i soveposene.

To gode venner:)
Solnedgang.
God natt!

Jeg hadde selvfølgelig drukket for mye te på kvelden og må ut igjen litt over midnatt. Jeg blir bare stående å nyte det trolske synet, en rød rand i horisonten, alvene som danser på blikkstille vann – venter bare at Nøkken skal stige opp…

Midnatt!

Vi våkner til strålende sol og alle fire tar et forfriskende morgenbad før frokosten inntas.

En fantastisk morgen!
Gutta klare til å padle.

 Vi pakker og padler videre. Vi er enige at gutta denne gangen padler alene gjennom Hølet (en lokal fortalte at navnet kom av at her fryser det aldri på vinteren) og inn i Stikkelen, og deretter videre inn i Storsjøen – der ferden ender. Vanligvis så har vi med to biler og parkerer en i enden av Storsjøen, men denne gangen hadde vi bare en bil. Jeg padler ruta vi hadde tatt i går motsatt vei. Gutta har en fin padleøkt nedover, de går i land på holmer og skjær.

Beverdemning.

Jeg padler oppover igjen. Det blir noen turer ut av kajakken. Mye fisk ble observert til stor glede i åen denne dagen og, beveren hadde jobbet hardt på demningen sin, og jeg måtte ut av kajakken for å komme over den.

Herlig!

Når jeg kommer nesten opp til Nørdersjøen igjen så ser jeg plutselig en elg på høyre side foran meg, jeg stopper opp og holder meg i ro. Hun spiser planter i elva og jammen dukker det opp en elgkalv. Jeg er heldig med vinden og blir sittende en god stund å se på dem. Når jeg lirker frem kamera så blir jeg oppdaget og de forsvinner inn i småskogen

Her var det elg kun sekundet før:)

Jeg kommer meg tilbake til stranda bilen er parkert ved, her er det tre småbarnsfamilier som nyter dagen ved vannkanten. De hadde bygget et imponerende sandslott, og tror det var fedrene som var mest stolte av byggverket.

Jeg får lastet ut av kajakken, og løftet båten på taket og drar for å hente gutta.  De har stoppet ved en fin steinstrand og junior veiver ivrig der han står oppå kajakken som er opp ned i vannet.

Et supert #ferieminne fra sommeren 2019 har vi med oss!