Magisk vinter i Løtenfjellet

Magisk i Løtenfjellet.

Løtenfjellet er sørlige deler av Hedmarksvidda. Vanligvis er jeg på ski her i oktober. I år ble det desember, og ganske mye tåke og bløtt i desember – og så kom januar og starten på februar. Magisk – nå kom eventyrverdenen frem. Rett inn i Kittelsens verden med trær fulle av snø og rim. Ser ut som bøyde trollkjerringer og trollgubber og eventyrlig vakkert i kulda.

Endelig kom snøen – fortsatt åpne bekker og en del bløte myrer – men snø! I starten av desember ble det en del reising med jobben – er en i juletrebransjen er jo desember en hektisk måned – men 10. desember putta jeg hundene og fjellskia i bilen. Og kom meg opp på Løtenfjellet. Tåke og vind – helt ok!

Fjellskia er gull vert i løssnøen.

Noen løyper var kjørt opp fra Budor, men jeg trives best utenfor løypene. Og når løypene over toppene ikke var kjørt var det et større spillerom for oss. Det å gå der ingen spor er satt før – det er en herlig følelse. Snøen hadde pakket seg rundt trærne og eventyret er i gang. Roen, stillheten og villmarksfølelsen synker inn.

Mira og Bill – god hjelp!

Bill og Mira, to Irske Settere, lukter fugl. Det er tungt for dem i løssnøen. Men de liker det, herlige nedkjøringer i løssnøen, hundene tråkker i sporet mitt opp igjen til Svaen.

Neste tur blir 12. desember – fortsatt tåke og mye løssnø. Herlig.

Bill og innpakkede eventyrtrær.

Vi er i området rundt Svaen denne dagen og.

Den 18. desember blir junior med på tur. Vi teste fortsatt herlige nedkjøringer i løssnøen.

Gøy ned på ski!
og litt slit opp.
Slitne hunder får en fortjent godbit. Rim-satte hunder i kulda.

Julaften – vi skal ha gjester, så mange som det er tillatt i 2020 – max 10 to dager i jula. Så det er tidlig opp, jeg og lillesøster hiver i oss litt frokost og rekker soloppgangen på Svaen . Endelig en dag med sol, og skal vi få med oss den i dag, måtte vi tidlig opp.

Snøen føyker – en herlig julaften morgen!
Blåser på toppen. Magisk soloppgang julaften.
Fin morgen.

Vi kjører ned og går over myrene nedenfor og etter hvert opp til Målia.

fikk soloppgangen på ny bak hver topp!
Fint på tur med lillesøster!

Dette tok litt tid i løssnøen – og med tanke på at pinnekjøttet burde på ovnen etter hvert, så tok vi meget bra løyper ned til Budor igjen.

I romjula så blir det litt nedoverkjøring med junior i bakken på Budor. Fint det og. 29/12 går ferden ned til Yksnskjøen -nå er det varmegrader – og litt utfordrende for de på fire bein. Men en fin tur og god lunsj på bålet.

Mira sin pels suger til seg snø. Hun har på flere kg snøballer, og de kommer på kjappere en jeg får de av. Hun pleier å ha på seg skidress i slikt føre – men her trodde jeg det var tørr snø.
Yksensjøen, ikke trygg is – snøen la seg før det var god is. Så her er det bare å gå rundt enda….
Mat må vi ha, resten av julepølsa.

På årets siste dag går og ferden ned og rundt Yksensjøen. På en av halvøyene stopper hundene opp. Det flyr opp en orrhane, nei 3 – og plutselig så er det et øredøvende lyd av vinger som flakser…. 17 orrhaner går rett opp. En fantastisk naturopplevelse jeg ikke glemmer.

Bill – lukter fugl!

Naturens julepynt!

Med januar kom kulda og sola. Snø og rim har pakket trærne på Løtenfjellet godt inn, og med 15 – 20 kalde grader er det helt gnistrende på fjellet. Og dermed mange fine skiturer. Med hjemmekontor så velger jeg ofte å være ute når det er lyst, kontorarbeidet blir tidlig om morgenen og ettermiddag/kveld.

Yksensjøen, og så opp til Nordhue.
Starten på bålet – så lunsj!

Når kulda satt inn, da kom sola også. Januar og februar blir nytt i fulle drag – hovedsakelig utenfor løypene.

Opp mot Nordhue
Spor fra i går – Bill sine.
De fineste skispor!
Juuhuu – gøy ned mot Yksensjøen.
Solnedgang! Ser mot Budor.
Her kan en gå langt og seigt – trenger ikke gå fort og høyest!
Ned dit! Kaldt og gnistrende.
Fjellskia sklir bra oppå snøen, men et slit for Bill!
Pause i sola – fint under treet.
Reven har markert opp reviret sitt!
Følger reven.
Bill og skygge.
Puh…
Godt å varme seg etter noen timer ute i kulda.
Hvem vet hvor haren hopper? Utsikt mot Østerdalen
Gitvola med utsiktstårnet.
Utsikt mot Nordhue
Gamle spor – to som koser seg!
Utsikt mot Brummundkampen.
Bill
Pause og mat er viktig. Bål – noe av det fineste jeg vet.
Etter et par timer i løssnøen er disse to glade for et skuterspor!
Bill! Februar og sola varmer godt på dagen. Snøen smelter av trea, og eventyrverdenen smelter litt opp.
Her har tiuren vært.

Takk for at du så så langt! Dette var et lite innblikk i hvor fint de er på Løtenfjellet. Og er du glad å gå i løyper – det kjøres de fineste løyper i området rundt Budor, sjekk bare skispoert.no. Nå pakkes straks sekken for noen dager på tur, Hedmarksvidda på tvers. En stuttreist tur i bakgården. Og jeg gleder meg til mange fine vårturer på ski. Fin deg ditt turområde i ditt nærmiljø. God tur!

Trives like bra i tåke som i sol. Magiske eventyrverdener i Løtenfjellet i ulik innkledning.

Om å forberede seg til å logge på hverdagslivet igjen…

Skitur på Løtenfjellet!

  1. desember var permisjonen min over! Mandag 2. desember var det tilbake på jobb som rektor. Det var om å nyte de siste dagene med strålende vintervær. Og så gjøre en oppsummering på om målene med denne permisjonen var nådd.
Bill, gamle gutten er fortsatt i slaget. Herlig eventyrlandskap på Hedmarksvidda. Her ved Svaen. 29.11.19

De siste dagene i november var det strålende sol, og med bra med snø i Løtenfjellet ble de tilbrakt der med fjellski og hunder.

Et av målene mine med permisjonen var å skrive en bok. Den er påbegynt, men ikke i nærheten av å være ferdig. Men tenker at det kommer sikkert tid for den. For jeg valgte å være mye ute og skrive om det. Og dermed så ble bloggen «stuttreistfriluftsliv.no» til. Gøy og lærerik prosess å starte en blogg.

Toppen av Svaen 29.11.19

Et annet mål var å få skikk på en rygg som har kranglet et par år. Først en stor prolaps, og så et yrke som har blitt mer stillesittende en jeg skulle ønske meg. Litt mye innrapporteringer og mye jobb med å effektivisere drift etter budsjetter – uten at det går utover læringsmiljø og læring, har gjort at jobben har gått fra å være en del ute i klasserommene og læringsarenaene til å sitte mye foran pc`n. Noe som ikke var bra for denne prolapsen, som da trykket på isjiasnerven. Og ja, ryggen har blitt kjempebra i perioden over 5 måneder der jeg kunne bevege meg ute når jeg ville og trengte det – og kunne ligge helt flatt når jeg trengte det. Og 4 økter i uka med styrke og bevegelighet. Da gikk det og greit med korte økter foran pc`n:)

Gapahuken på Svaen. 29.11.19

Men så tilbake til de siste dagene i november. 29. november var det strålende sol. På fjellet så var det bra med snø. Jeg tok med de to Irske Setterne Bill og Mira. Vi startet ved Budor, gikk løypene opp til Svaen – for derfra å gå utenfor løypene bort til Målia. Det er en verden enn går helt alene i! Men stort settskiløpere på Løtenfjellet, de aller fleste går i fantastiske skispor som kjøres opp der.

Utsikt mot Gitvola på Løtenfjellet. 29.11.19
Skispor!
To som koser seg
🙂

Vi snur ved Målia. Nå kan vi gå skispor tilbake til Budor, men velger å gå samme vei tilbake Med korte dager i november, så blir lyset fantastisk når klokka nærmer seg 15. Da er et av de fineste stedene jeg vet om Svaentoppen. Så vi stopper på nedsiden av den og nyter mat og solnedgangen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Et gyllent landskap!
Kan ikke ha det finere!
Et rosa landskap!
Det mørkner, og en gyllen stripe sees opp mot fjellet!

Etter nærmere fire timer på tur, der en ble brukt på å se på solnedgangen og spise, setter vi snutene hjemover. Hundene er glade for å gå i løypene igjen. Blir tungt i løssnøen. En herlig tur var det – og flere skal det bli i vinter. Selv med et normalt hverdagsliv igjen.